Det er lett å kikke ut av vinduet og ønske at været skulle vært bedre. En annen innstilling man kan ha er å tenke – hva kan jeg gjøre ute i dag som gjør at været vil komme best til sin rett? Er det masse regn i dagesvis så er kanskje den lille bekken padlebar? Er det tåke kan man leke lommelyktgjemsel, eller kanskje walkie-talkie gjemsel? Er det iskaldt har helt sikkert noen av småvannene fått is. Er dagene korte og mørke kan man ta med hodelykter og lage refleksløype, eller middag på et stort bål. Man kan klatre opp på en høyde og se hvor vakker byen er, badet i julelys. Det er alltid dårligst vær innenfra. Alltid.
Ingenting er bedre enn å ha venner som deler denne innstillingen. På besøk hos dem på det flotte vestland kom forslaget om å omfavne «Berit»: Vi drar på tur ut i havgapet og tar det hele i øyensyn! En bølgesafari! Og hvilket syn som ventet oss! Majestetiske skumfontener som sprutet titalls meter opp når store bølger knuste mot skjær og fjellsider. Fjell som buldret under bølgenes kraft og vind så sterk at du kunne lene deg mot den. Barn som ble dyttet bortover og måtte legge seg ned for å få en pause. Åpne munnen og du trengte nesten ikke puste, det skjedde automatisk. En koselig lokal bryggekro med utsikt mot været og gode kaker toppet det hele. Å, det er herlig å leve i allslags vær!