Tur-Kaffeting

Når det stort sett er bare en i turfølget som drikker kaffe, må den som drikker kaffe gjøre desto mer ut av kaffedrikkinga.

Da er det ikke nok å enten ha kaffe på termosen, eller vann på termos og pulverkaffe. Det blir litt som en kamerat av meg sa, det er ikke så viktig hvordan det smaker, bare det er mye styr å lage den (han drikker heller ikke kaffe).

I det siste har jeg fundert mye på hvordan det er best å brygge kaffe på tur, hva er best å ha med. Hvilken kaffe, hvordan skal kaffen oppbevares,hva skal vannet varmes i, hva skal kaffen brygges i?

Kaffeboks i pose klar for Aeropress

Hvilken kaffe? Hjemmemalt kaffe fra eksotiske landsbyer i en boks, eller Alikaffe fra den lokale kjøpmannen?

Sist ankomne Tur-Kaffeting er en reisekaffekvern.

Kaffekvern med bruksanvisning

Kverna kom med bruksanvisning på lettfattelig japansk. Med kvern i hus er også ett annet problem løst. Kaffeposer slengende rundt blandt den andre maten kan lett ende opp med en haug med kaffe i bunnen av enten matkassa eller matposen, noe resten av turfølget rett nok ikke er spesielt fornøyde med. Hele kaffebønner er nok lettere å ha med og gjøre enn malt kaffe.

Da er turen kommet til hva skal vi varme vannet i og på.

En kjele fra stormkjøkkenet på primusen er nok det aller enkleste og raskeste alternativet, men primusen bråker jo som ett fly, og kjelen fra stormkjøkkenet er ikke spesielt god å helle av.

Farlig kan det også være

Da er det neste alternativet å bruke restvarmen fra Cobben til å varme kaffevann på (heller varme kaffevann enn oppvaskvann).

Kaffevann på restvarme

Dersom det ikke finnes noen restvarme å koke vann på, og en ikke vil bryte idyllen med flydur, er Kellykettle fra Kajakkspesialisten Anders Thygesen en god ide. Kellykettlen fungerer som en skorstein, der en fyrer med ved inni og varmer vannet i et kammer rundt. Kellykettlen kan fyres på stort sett alt en finner rundt omkring i skog og på holmer.

Kellykettle i drift

Etter at vannet er varmt er det på tide å fundere på hvordan kaffen skal brygges. Tidligere har det stort sett vært en Aeropress som har vært i bruk på tur, men like før jul dukka det opp noe nytt, en etterlengtet enkopps turkaffetrakter. Da er det jo lite overraskende at den kommer fra Starbucks.

Enkopps kaffebrygger

Den er så genial enkel at den består av en plastkopp med ett finmasket metallfilter i bunnen, oppi der puttes kaffen og vannet helles etter.

Brygging i Starbuckdingsen

Hvis flydur ikke er til noen sjenanse er kanskje det aller enkleste å sette Bialettikanna rett på primusen

Mokkakanne rett på primusen

Da er det bare å sette seg til å nyte en god kopp kaffe uansett hvor i verden man befinner seg, nesten.

I de siste årene har vi hatt med oss store dobbeltkajakker med plass til det meste man kan komme på å dra med seg på tur. Nå i sommer er det sykkeltur som står på planen, da er det vel usikkert om det er kaffebrygging som blir prioritert. Det tar jo unektelig litt mye plass.

Litt av hvert som må til

Da er det vel kanskje best å alliere seg med noen som er enige i at det er på tide å ta en is-pause snart hvis kaffetørsten skal bli for stor. Der det selges is er det vel stor sansynlighet for at det er kaffe å få tak i også.

Har jo hørt av noen at Statoilkopp også er ett godt alternativ, men det er heldigvis lite Statolstasjoner rundt omkring i den norske skjærgården så vi slipper å tenke på det.

9 personer, 8 kajakker…… 3 fisk, 2 familier – 1 tur

«Jeg har aldri sett så mange kajakker på en gang» sa røkteren på mæra midt uti fjorden. For første gang er vi på tur med en annen kajakkfamilie. Det er ikke så mange slike, og desto mer hyggelig å få det til.  Denne helgen kunne vi stille klokken etter yr.no, og med mye vind i varselet sikret vi oss med at alle de voksne padlet dobbelkajakker som kunne taue barnekajakkene ved behov. Turnissene er i motsetning til oss gode på bål, og på dessert!  Første kvelden fikk vi servert Matias´ s sjokolade- og marshmallowbananer – fantastisk godt! Snitt på langs i en banan med skall. Skjær litt på kryss og tvers i banankjøttet og dytt ned marshmallows og sjokolade. Grill til dette smelter. Mmmmmm.

Matias´ sjokolade- og marshmallowsbananer

Dette gav oss fornyet energi, og vinden hadde løyet, slik at det fristet med en kveldsfisketur. Vi fikk endelig bruk for pilkestengene våre som vi aldri fikk prøvd på isen i år. Festet en sluk i enden, og vips en fiskestang i helt fin kajakkstørrelse. Vi var i taretorskeland, og fikk mange småtorsk på kroken som vi slapp ut igjen. Ingen tvil om at det er MYE artigere å fiske når fisken faktisk biter.

Pilkestang og sluk er nok når fisken er bitevillig!

Etter en stund fikk vi en lyr som vi tok med oss. Det samme gjorde de andre, og de to fiskene havnet på bålet til kvelds. Dagen etter slang Matias uti sluken fra land og halte inn en stor torsk. Det er en grunn til at torsk er mer kjent enn lyr som middagsfisk, den var skikkelig god.

20 m/s i kastene er ikke egne for familiepadling!

Vi fikk oss en liten padletur men vinden økte stadig og det ble målt ny vindrekord på padletur for oss. Vi var heldige med den lille øya vi hadde funnet, og hadde et naturlig le som gjorde at det igjen ble tryllet fram nydelig mat. Denne gangen på Cobb´en, med nyinnkjøpt grillrist som fungerte utmerket.

Har du plass er Cobb`en fantastisk!

Turnissene kom igjen på godt dessertforslag og disket opp med «Tilslørte padlepiker»

Kutt eple i småbiter og tilsett det du liker

  • Smør – da brenner det seg ikke så fast
  • Sukker
  • Marshmallows
  • Sjokolade
  • Kanel
  • Oreo kjeks
  • Rosiner
Pakk i aluminiumsfolie og legg på glør, grillpanne eller det du har av varme.

Tilslørte padlepiker fra Turnissene

Vinden løyet nok til at vi kom oss hjem dagen etter, men barna måtte ombord i doblingene, og vi oppdaget fort hvor lett det var å bli blåst på land. Tross loppestikk, var det en flott tur på en flott liten øy!

Koselig med andre padlere på tur