Månedlige arkiver: november 2012

På tur til Surtninssue med sutrehuer og sutrejakke

Postet den av
Svar

Midt i september var vi på Fjellfilmfestivalen på Gjendesheim. Siden det har blitt en trend i familien å komme seg på 2000 meters topper kunne jo ikke mor være dårligere enn eldstemann når sjansen byr seg. Vi fant en tur i programmet som gikk til en 2000 meter topp, Surtningssue på 2368 meter. Vi begynte å ane ugler i mosen da det var oppmøte på kaia klokka halv åtte, om at her var det kanskje en lang tur på ferde, og joda, turen til Surtninssue er estimert til 11-13 timer.

Ombord på Gjendine

Nesten helt våkne og litt spente satte vi oss til rette på Gjendine over Gjende mot Memurubu. Det var fler enn oss som lurte litt på hva vi hadde begitt oss ut på.

Vel framme på Memurubu var det samling og presentasjon av gruppa inkludert: «jeg er kajakkpadler og har allerede døpt turen Sutrehue»… for hva gjør egentlig en turpadler på bratte fjell? Heldigvis viser det seg at hvis du bor på en ås og sykler ned og opp på vei til og fra jobb blir det litt grunnlag ‘lell.

Samling av gruppa

Etter en kort presentasjon av deltagere og turledere bar det oppover lia. Vi skjønte at det kom til å bli langt når vi så på kartet at det var nesten 1400 høydemeter å gå, men med den utsikten det er i den norske fjellheimen går det nesten av seg selv.

Utsikt mot Gjende og Knutshø i bakgrunnen

Etter ei stund kom vi opp i snøen og vinden vi hadde kjent nede ved Gjendesheim kom tilbake, så vi var fornøyde da vi fant en plass å spise litt mat som var i le. Der kunne en av turlederne fortelle at han hadde ei ekstra dunjakke hvis noen ble kalde, den fikk fort tilnavnet sutrejakka. Jo nærmere toppen vi kom jo mer blåste det, og kandidatene til sutrejakka ble flere. Endelig på toppen var det bare å få tatt de obligatoriske toppbildene og snu for å komme seg ned igjen.

Vindfullt på toppen – neste gang – HUSK BRILLER!!!

Til flere andre – HUSK BRILLER!

Etter at vi hadde snudd og kommet oss ned i le begynte ei av deltagerne og snakke om at hun var litt kald, og med ordet sutring kom jakka raskt ut av sekken.

Gul sutrejakke

Det komiske var at det var den blideste jenta som endte opp med jakka. Etter at vi kom oss ned i le og hadde kontroll på tida til båten var det tid for dagens siste rast, der turlederne overrasket med Fyrstekake med advarsel: for å unngå skuffelse så spis kjøpt fyrstekake KUN på tur.

Kakefest i fjellheimen

Midt i all kosen var det noen som begynte å sutre om ett eller annet og ble tilbudt jakka… som satte en effektiv stopper for det! Det viser seg at potensielt vonde knær synes det er best med raske, lette steg, og det ble spredning i gruppa. Turpadleren klarte seg forbausende bra til den siste nedoverbakken. Da tok småjoggingen ned fjellet overhånd på lårmusklene.  Enkelte kom på at de serverte øl på Memurubu, og andre begynte å kjenne på kroppen at det hadde vært en lang dag i fjellet. Enkelte kom også på at de huska fra gamle tider at topptur egentlig er best på ski, for da trenger vi ikke å gå ned igjen også.

Helt baki der var vi

Endelig tilbake på Gjendesheim bar det rett i matsalen og en velfortjent middag før det ble foredrag og filmer til seine kvelden. Vi hadde håpet å få med oss foredrag av Sigrid Henjum om turmat, men det rakk vi ikke. Det vi rakk, var å treffe på de som har inspirert oss til å lage denne bloggen, nemlig Mikkel og Becky fra Villglede.no. Enda hyggeligere var det jo da at Mikkel vant amatørfilmkonkurransen med filmen fra Gautefall som gjorde at vi oppdaget Villglede på nett.

(Søndag var vond, mandag var værre…. det var genuint bekymrede miner blandt kollegaer som lurte på om det var en alvorlig ryggskade på gang med det bevegelsesmønsteret som ble benyttet. Lurer på om vi skal begynne å legge inn litt flere gåturer i repertoaret vårt)

Barne-tv inspirerte turmål

Postet den av
Svar

Det er ikke til å stikke unner en stol at selv om imaget sier noe annet ser vi (for) MYE på TV. Å se på TV kan også føre til at vi oppdager nye turmål:

Farmor så et program om Rendølssetra i Innerdalen på TV, og etter det har vi vært på Renndølssetra hvert år i 5 år. Vi så på Oda fra fjellgården og vi har vært på Kårvatn på tur flere ganger. Ekstra bonus der er jo selvfølgelig butikken til Gudmund på låven. Etter å ha sett på Blånissene fra Blåfjell har vi vært på og i nærheten av «Blåfjell» (Innerdalstårnet) flere ganger i forbindelse med besøkene i Innerdalen.

Rast med kurs for Innerdalstårnet

For ett par helger siden var vi skjønt enige om at i helga, da skulle vi endelig komme oss oppover til Flatanger. Siste sjekk av mulighet for å campe i en hage på fredag kveld resulterte i informasjon om at Flatanger hadde stengt bru den helga, så da måtte vi finne ett nytt mål. Da var det bare å finne fram kart og lete lang kysten. Så kom vi plutselig på ett nytt barnetv program, Tuva fra Tarva, Tarva dit drar vi!!

Etter en hurtigpakking av bil der vi fikk med oss nesten alt det nødvendigste dura vi avgårde til ferjeleiet, og venta 5 minutter på ferja, det må jo kalles flaks. Vi hadde jo som vanlig sjekka opp satelittbilder for å finne en leirplass i nærheten av ferjekaia på Dypfest. Det som så ut som en fin leirplass på bilder var også en fin plass å være hest i innhegning, så da var det å finne en ny plass i mørket. Det var jo ikke så lett når det viste seg at hver eneste  flate plass var tatt til dyrka mark.

Til slutt etter litt kjøring fant vi en sideveg der det så lovende ut for å finne en plass å sette opp teltet. Men også her var det dyrka mark helt fram til vi plutselig stod parkert i gården til noen som lurte på hva i allverden vi gjorde der i mørket med kajakker på bilen. Etter litt diskusjon fikk vi lov til å sette opp teltet på et hjørne av et jorde istedet for å overnatte inne i huset deres. De hadde også laget til en gapahuk nede ved vannet som var kjempefin å både spise kveldsmat og frokost i.

Kveldsmat i gapahuken

På lørdag kom vi avgårde til ferjekaia litt tidlig for vi hadde fått med oss at det ikke gikk bilferje ut til Tarva, så vi måtte få med oss alt pikkpakket og kajakkene for hånd ombord i båten. I det vi lasta og bar på utstyr begynte de små å hviske og tiske om at han der ligner John Olav fra barne-tv. Og jovisst var det ham.

Båttur med lokalbefolkningen

Vi fikk omsider baska alt pikkpakket ombord på båten som tok rak kurs mot Tarva. Underveis fikk vi godt med lokalhistorie og forslag til leirplasser. I det vi kom i land med båten oppdaga vi at de hadde Taxi på Tarva også.

Tarva Taxi

Etter en kjapp matbit og pakking av kajakker padla vi ivei. Vi hadde også med vår egen lokale vindmølle.

Lokal Vindmølle

Erfarne Ørnebæsjhaugspottere som vi har blitt fant vi en del av disse også i området. Vi så også Ørn både sittende og flyvende, de er det ganske mye vanskeligere å få tatt gode bilder av.

Ørnebæsjhaug

Vi fant en fin leirplass med ei stor fin slette som var perfekt til å fly drage på. At det i tillegg var perfekt stabil dragevind gjorde det hele enda morsommere.

Drageflygerne

Mat er jo alltid viktig på tur. Denne gangen hadde vi med oss ferdiglaget blomkålssuppe som vi varma opp og hadde stekt Choritzopølse og Ritz-kjeks i. Det ble veldig enkelt og godt.

Suppemiddag

Og siden vi har oppdaget at det går an å fyre bål og lage mat uten at det lukter bål av alt vi har på oss måtte vi jo tenne bål og lage dessert igjen.

Bålkos

Bananer på bål

Tarvas innbyggere benytter hver kvadrat til beite og produksjon, og øya er mye større enn vi hadde trodd. Sykkel kan være et like godt transportmiddel som kajakk. Vi har reist rundt omkring langs norskekysten, og blir alltid tatt godt i mot, men en så hyggelig velkomst og ønske om retur som blandt de på Tarva har vi aldri opplevd, og nytt besøk blir det helt sikkert.

Kyr på Tarva