Midt i september var vi på Fjellfilmfestivalen på Gjendesheim. Siden det har blitt en trend i familien å komme seg på 2000 meters topper kunne jo ikke mor være dårligere enn eldstemann når sjansen byr seg. Vi fant en tur i programmet som gikk til en 2000 meter topp, Surtningssue på 2368 meter. Vi begynte å ane ugler i mosen da det var oppmøte på kaia klokka halv åtte, om at her var det kanskje en lang tur på ferde, og joda, turen til Surtninssue er estimert til 11-13 timer.

Ombord på Gjendine

Nesten helt våkne og litt spente satte vi oss til rette på Gjendine over Gjende mot Memurubu. Det var fler enn oss som lurte litt på hva vi hadde begitt oss ut på.

Vel framme på Memurubu var det samling og presentasjon av gruppa inkludert: «jeg er kajakkpadler og har allerede døpt turen Sutrehue»… for hva gjør egentlig en turpadler på bratte fjell? Heldigvis viser det seg at hvis du bor på en ås og sykler ned og opp på vei til og fra jobb blir det litt grunnlag ‘lell.

Samling av gruppa

Etter en kort presentasjon av deltagere og turledere bar det oppover lia. Vi skjønte at det kom til å bli langt når vi så på kartet at det var nesten 1400 høydemeter å gå, men med den utsikten det er i den norske fjellheimen går det nesten av seg selv.

Utsikt mot Gjende og Knutshø i bakgrunnen

Etter ei stund kom vi opp i snøen og vinden vi hadde kjent nede ved Gjendesheim kom tilbake, så vi var fornøyde da vi fant en plass å spise litt mat som var i le. Der kunne en av turlederne fortelle at han hadde ei ekstra dunjakke hvis noen ble kalde, den fikk fort tilnavnet sutrejakka. Jo nærmere toppen vi kom jo mer blåste det, og kandidatene til sutrejakka ble flere. Endelig på toppen var det bare å få tatt de obligatoriske toppbildene og snu for å komme seg ned igjen.

Vindfullt på toppen – neste gang – HUSK BRILLER!!!

Til flere andre – HUSK BRILLER!

Etter at vi hadde snudd og kommet oss ned i le begynte ei av deltagerne og snakke om at hun var litt kald, og med ordet sutring kom jakka raskt ut av sekken.

Gul sutrejakke

Det komiske var at det var den blideste jenta som endte opp med jakka. Etter at vi kom oss ned i le og hadde kontroll på tida til båten var det tid for dagens siste rast, der turlederne overrasket med Fyrstekake med advarsel: for å unngå skuffelse så spis kjøpt fyrstekake KUN på tur.

Kakefest i fjellheimen

Midt i all kosen var det noen som begynte å sutre om ett eller annet og ble tilbudt jakka… som satte en effektiv stopper for det! Det viser seg at potensielt vonde knær synes det er best med raske, lette steg, og det ble spredning i gruppa. Turpadleren klarte seg forbausende bra til den siste nedoverbakken. Da tok småjoggingen ned fjellet overhånd på lårmusklene.  Enkelte kom på at de serverte øl på Memurubu, og andre begynte å kjenne på kroppen at det hadde vært en lang dag i fjellet. Enkelte kom også på at de huska fra gamle tider at topptur egentlig er best på ski, for da trenger vi ikke å gå ned igjen også.

Helt baki der var vi

Endelig tilbake på Gjendesheim bar det rett i matsalen og en velfortjent middag før det ble foredrag og filmer til seine kvelden. Vi hadde håpet å få med oss foredrag av Sigrid Henjum om turmat, men det rakk vi ikke. Det vi rakk, var å treffe på de som har inspirert oss til å lage denne bloggen, nemlig Mikkel og Becky fra Villglede.no. Enda hyggeligere var det jo da at Mikkel vant amatørfilmkonkurransen med filmen fra Gautefall som gjorde at vi oppdaget Villglede på nett.

(Søndag var vond, mandag var værre…. det var genuint bekymrede miner blandt kollegaer som lurte på om det var en alvorlig ryggskade på gang med det bevegelsesmønsteret som ble benyttet. Lurer på om vi skal begynne å legge inn litt flere gåturer i repertoaret vårt)