Tyholttårnet i sikker avstand bak
Det eneste som er bedre enn å ha fri på en ukedag er å kjenne noen andre som har det samme. Ingrid skulle få en overraskelsestur, men kajakkplanene falt i fisk. Da yr.no plutselig meldte 6-8 m/s var saken klar – vi skulle prøve en storkite med trapes. Vi valgte å dra til sletta ved Tyholttårnet. Det var ujevn kastevind, og vi prøvde først å launche en 1,5 kvm foilkite uten hell. Styrelinene var for korte til å komme opp i stabil vind. Så tok vi opp NPW 5 kvm, som går under navnet testkiten i huset, for den er verken foil eller tube, kun enkel duk. Kiteerfaringen er litt rusten, men det demret etter hver for meg hvorfor man er så pedantisk når man samler opp linene. Heldigvis ble det ikke de verste tuglene. Som nybegynner tar det litt tid før man venner seg til hvor fort man må snu kiten for å unngå at den skal styrte, men Ingrid var et naturtalent (som det viste seg hadde flydd litt før) og tok det raskt. Selv med trapes blir man anspent og sliten i armen, og i ettertid viste det seg at det var jeg som var mest sliten i armen som hadde kjørt kiten minst, rart! Vi kom på at jeg for det meste krampeholdt i trapesen til Ingrid for at hun ikke skulle bli dratt av gårde når det kom vindkuler. Kjempespennende! Vi følte oss betydelig yngre der vi kitet rundt, midt på en arbeidsdag. Slike lommer kjennes enda viktigere ut i en hektisk hverdag. Viktig med god plass rundt, linene kan i stor fart gjøre skade på mennesker, og en kollapset drage kan plutselig re-launche. Nå lurer vi på om vi til vinteren får til at barn snørekjører bak voksne kitere…
Og mattipset! Press hvitløk og stek i smør, tilsett rucola og stek til den blir slapp. Tøm litt sherryeddik over. På godt brød legg smør, brie, ruccolablandingen, druer og paprika. Hell akasiehonning over. Fantastisk godt!
