Det er ikke til å stikke unner en stol at selv om imaget sier noe annet ser vi (for) MYE på TV. Å se på TV kan også føre til at vi oppdager nye turmål:

Farmor så et program om Rendølssetra i Innerdalen på TV, og etter det har vi vært på Renndølssetra hvert år i 5 år. Vi så på Oda fra fjellgården og vi har vært på Kårvatn på tur flere ganger. Ekstra bonus der er jo selvfølgelig butikken til Gudmund på låven. Etter å ha sett på Blånissene fra Blåfjell har vi vært på og i nærheten av «Blåfjell» (Innerdalstårnet) flere ganger i forbindelse med besøkene i Innerdalen.

Rast med kurs for Innerdalstårnet

For ett par helger siden var vi skjønt enige om at i helga, da skulle vi endelig komme oss oppover til Flatanger. Siste sjekk av mulighet for å campe i en hage på fredag kveld resulterte i informasjon om at Flatanger hadde stengt bru den helga, så da måtte vi finne ett nytt mål. Da var det bare å finne fram kart og lete lang kysten. Så kom vi plutselig på ett nytt barnetv program, Tuva fra Tarva, Tarva dit drar vi!!

Etter en hurtigpakking av bil der vi fikk med oss nesten alt det nødvendigste dura vi avgårde til ferjeleiet, og venta 5 minutter på ferja, det må jo kalles flaks. Vi hadde jo som vanlig sjekka opp satelittbilder for å finne en leirplass i nærheten av ferjekaia på Dypfest. Det som så ut som en fin leirplass på bilder var også en fin plass å være hest i innhegning, så da var det å finne en ny plass i mørket. Det var jo ikke så lett når det viste seg at hver eneste  flate plass var tatt til dyrka mark.

Til slutt etter litt kjøring fant vi en sideveg der det så lovende ut for å finne en plass å sette opp teltet. Men også her var det dyrka mark helt fram til vi plutselig stod parkert i gården til noen som lurte på hva i allverden vi gjorde der i mørket med kajakker på bilen. Etter litt diskusjon fikk vi lov til å sette opp teltet på et hjørne av et jorde istedet for å overnatte inne i huset deres. De hadde også laget til en gapahuk nede ved vannet som var kjempefin å både spise kveldsmat og frokost i.

Kveldsmat i gapahuken

På lørdag kom vi avgårde til ferjekaia litt tidlig for vi hadde fått med oss at det ikke gikk bilferje ut til Tarva, så vi måtte få med oss alt pikkpakket og kajakkene for hånd ombord i båten. I det vi lasta og bar på utstyr begynte de små å hviske og tiske om at han der ligner John Olav fra barne-tv. Og jovisst var det ham.

Båttur med lokalbefolkningen

Vi fikk omsider baska alt pikkpakket ombord på båten som tok rak kurs mot Tarva. Underveis fikk vi godt med lokalhistorie og forslag til leirplasser. I det vi kom i land med båten oppdaga vi at de hadde Taxi på Tarva også.

Tarva Taxi

Etter en kjapp matbit og pakking av kajakker padla vi ivei. Vi hadde også med vår egen lokale vindmølle.

Lokal Vindmølle

Erfarne Ørnebæsjhaugspottere som vi har blitt fant vi en del av disse også i området. Vi så også Ørn både sittende og flyvende, de er det ganske mye vanskeligere å få tatt gode bilder av.

Ørnebæsjhaug

Vi fant en fin leirplass med ei stor fin slette som var perfekt til å fly drage på. At det i tillegg var perfekt stabil dragevind gjorde det hele enda morsommere.

Drageflygerne

Mat er jo alltid viktig på tur. Denne gangen hadde vi med oss ferdiglaget blomkålssuppe som vi varma opp og hadde stekt Choritzopølse og Ritz-kjeks i. Det ble veldig enkelt og godt.

Suppemiddag

Og siden vi har oppdaget at det går an å fyre bål og lage mat uten at det lukter bål av alt vi har på oss måtte vi jo tenne bål og lage dessert igjen.

Bålkos

Bananer på bål

Tarvas innbyggere benytter hver kvadrat til beite og produksjon, og øya er mye større enn vi hadde trodd. Sykkel kan være et like godt transportmiddel som kajakk. Vi har reist rundt omkring langs norskekysten, og blir alltid tatt godt i mot, men en så hyggelig velkomst og ønske om retur som blandt de på Tarva har vi aldri opplevd, og nytt besøk blir det helt sikkert.

Kyr på Tarva