God jul og godt nytt år fra Turtingnissene

God jul og godt nytt år 2013

I år som i fjor blir det elektronisk julekort fra Turtingnissene. Som dere ser på bloggen har det vært lite aktivitet i høst. Vi har ikke vært på så mange turer, og Mor er student i år, så da er det andre skriveoppgaver som tar opp tiden. Heldigvis er julen et godt tidspunkt til å se tilbake på det som har skjedd i løpet av året. I går startet vi vintertursesongen på solsnu. Vi ønsker å markere denne dagen som harmonerer mest med vårt livvsyn. Stedet ble skileiken, hvor det var overraskende 5 cm nysnø og supre forhold. Vi tente bål og hadde med lykter, og våre helt nye ostesmørbrødstekere.

Solsnu

Solsnu

Disse nye turdingsene var ikke bare gode til å lage smørbrød med….

Toast

Toast

… men fungerte også som svelestekere, vi som har ønsket oss pannekakepanner til bål helt siden vi var i Danmark. O lykke!

Svele

Svele

I påsken dro vi til Veggli, og hadde det fineste været man kunne ønske seg og mil etter mil med supre skispor. Det var fantastisk fint. Gruff fikk påskeharedrakt og måtte vise seg fram i løypa.

Påskegruff

Påskegruff

I år har vi fått til 3-4 helger på slalåm, noe som har gjort ferdighetene langt bedre for 75% av famiien. Elin og Ane liker fremdeles de blå bakkene, mens Eskil vil helst kjøre i de røde. Godt han har en far som kan svinge på skia uten å bruke rompa som ror.

Kvikklunsjsstopp

Kvikklunsjsstopp

Ane har lenge ønsket seg snorkelutstyr, og bor man i Norge fryser man jo i hjel når man snorkler. De små fikk derfor fridykkerdrakter i spleisebursdagsgave. Vi har fått noen turer rundt Trondheim, men der er det ofte dårlig sikt. På hytta har vi også noen turer, men de fineste var nordpå hvor det var som å dykke i et akvarium. Klart vann og hvit sand på bunn. Elin har hatt lyst til å dykke etter kamskjell hele sitt voksne liv, og i år gikk drømmen i oppfyllelse!

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Kanskjelldykkeren

Kanskjelldykkeren

Så fint er det i Nord-Norge ❤ – og så mye bagasje har vi med oss på en ukes tur på en øy! Med på lasset var et fullt lass dykkerutstyr….jepp…viktig å velge utstyrstunge aktiviteter!

Paradiset

Paradiset

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Junkshow

Junkshow

I 2013 er året Pål ble triatlet. Jepp. Etter å ha fått deltagelse og support i 40 års gave måtte han begynne å trene, og klarte å slå til med stort konkurranseinstinkt da han fikk på seg nummer. Han stilte i pingleklassen (700 m svøm, 34 km sykkel, 7,5 km løp) og kom inn som nr 2 !  (De flinke stilte i den lengste klassen). Dette har gitt blod på tann og hele familien blir nok å se på Aurlandsdalen extreme triatlon til sommeren. 1900 m svøm, 100 km sykkel og 21 km løping – hvor de to siste etappene går mest oppover. Vi skal begynne å tørrtrene i gata med å henge ut av vinduet av bilen med flaske og energibars. Sånn er det å bli 40!

Triatleten ved første konkurranse

Triatleten ved første konkurranse

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt turår og håper at alle små og store får oppleve utfordringer, mestring og glede.

Havpadling på ordentlig!

Plutselig en helg fikk vi mulighet til å dra på tur uten barn. Hvor skal man dra? Høye fjell? Langt og tungt? Neida, padleren trakk det lengste strået, og vi fant ut at vi skulle se oss om i nytt farvann: Smøla. Værmeldinga var ikke den beste, men vi fant ut at vi skulle dra uansett.

Fredag ettermiddag kjørte vi ut til Smøla og parkerte ved Dyrnes. Til en gangs forandring skulle vi padle glassfiberkajakkene og ikke doblingene. Vi som er vant til å ha allverdens lastekapasitet i doblingene kunne nok fått noen utfordringer med lastinga, men det gikk bra. Det var ikke fritt for at vi også var litt nervøse for stabiliteten. I doblingene kan vi lett stå oppreist å padle og gå att og fram på dekk, mens Sibiren har vært oppned ufrivillig ved flere anledninger.

Sikkerhetsutstyr må være med

Det var godt med vind, så vi padla ganske fort ut til ei øy som het Monsøya der vi etter litt leting fant noe som kunne kalles en leirplass. Vi er blitt utrolig bortskjemt med alle de fine leirplassene ved strendene på Helgelandskysten, og noe slikt har vi ikke i nærheten av  rundt om i Trøndelag. Teltplassen vi fant kommer nok ikke ikke høyt på lista over gode teltplasser.

Smilet gjenspeiler ikke søvnkvaliteten på en så humpete og skrå leirplass

Som vanlig når vi er på tur er det viktig med mat. Den første kvelden var det dog Real turmat som sto på programmet. Vannet til denne kokte vi i Kelly kettlen. Denne gangen fant vi ut at vi skulle prøve å fyre den med det vi fant rundt omkring. Vi samla sammen så mye tørr lyng som vi trodde skulle være nødvendig og fyrte opp.

Vi fyrer opp med tørr lyng

Lyngen brant godt den så vannet kokte etter forbausende kort tid. Det er store muligheter til å gå inn i Indianerrollen og perfeksjonere bruk av røyksignaler samtidig.

På lørdag morgen målte vi 14 m/s i snitt og 18 m/s i kastene på toppen av den lille øya, men fant ut at Veiholmen fremdeles var ett fint mål for dagen. Med kart, kompass og GPS ville det gå helt fint å navigere ut dit. I tillegg ville vi blåse på moloen dersom det skulle skje en velt og vi ikke kom oss opp igjen. Etter å ha pakka sammen leiren på rekordtid var vi klare for å legge ivei utover.

Oppe på kanten der var leirplassen

Det blåste såpass at vi brukte kun en drøy time på å padle ut til Veiholmen.

Etter at vi hadde kommet oss gjennom moloen og inn i smulere farvann dukka bebyggelsen på Veiholmen opp.

Snart på land

Vi hadde hørt mye om Veiholmen på forhånd, og det meste stemte godt. Plutselig, midt i havet på en liten øy er det kjempemange hus som står tett i tett. Vi fant oss ei flytebrygge og fikk løfta kajakkene på land. Der gikk vi oss en tur og fant ut at nesten alle husene hadde navn. Noen fant navnene mer treffende enn andre.

Treffende?

En kaffebar fant vi også der ute, og plutselig var det noen som sa hei er dere her? Da var det kjentfolk inne på kaffebaren. Vel ute av kaffebaren var det plutselig hei er dere her enda en gang. Da traff vi kjente som tilfeldigvis bodde i huset der brygga vi hadde kommet oss på land hørte til. De kunne fortelle at de hadde 16 senger helt alene, så hvis vi ikke absolutt måtte bo i telt ei natt til var det nok mulig å ta losji der for natta. Været og erfaringer med teltplasser i nærheten gjorde det til ett lett valg å takke ja til.

Siden planen var å lage middag ute på Cobben valgte vi å lage middag på verandaen. Menyen var dadler i bacon og diverse grønnsaker. Vi hadde opprinnelig tenkt å fiske på turen innover, men i såpass vind og bølger var det ikke akkurat matauk vi hadde i tankene.

Dadler med bacon på Cobb

mmmmmmmmm

Siden vi nesten alltid stoler på yr.no stilte vi vekkeklokka og la oss til å sove i de gode sengene. Etter en kjapp frokost og pakking av kajakker var vi igjen på vei, nok en gang med det været yr hadde meldt. Vindstille denne gangen.

Uten vinden i ryggen tok det dobbelt så lang tid å padle tilbake til Dyrnes og bilen, men det har da ingenting å si så lenge været er fint og utsikten er så flott!!

Vakkert