Pakklistedugnad

Vi glemmer nesten ALLTID noe når vi skal på tur. På Tarva-turen glemte vi oppvaskutstyr og brukte tang i saltvann, på turen til Surtningssue: briller. Sist vi var på grøttur glemte vi tallerkner og måtte spise av koppene.

Grøt av kopp

Grøt av kopp

Vi har måtte padle tilbake til bilen og hente solkrem, klær, fiskeutstyr osv, og i dag tidlig glemte jeg å putte håndkle opp i svømmebag’en. Det går som regel greit, men noen ganger er det veldig kjedelig. Hver gang dette har skjedd de siste 10+ årene har jeg derfor sagt: ÅÅÅÅÅ HVORFOR LAGER VI OSS IKKE NOEN PAKKLISTER!!!! Det har vi gjort, mange, mange ganger, men hvor i alle dager har de blitt av tro?

Vindfullt på toppen

Tatt av vinden?

Denne gangen, derimot, skal vi, 1. legge ut forslag for tilbakemeldinger fra turfolk, 2. lage utskriftsbar versjon som kan lamineres eller lagres på telefonen. Dette er da ikke pakklister over ting man MÅ ha med seg, men ting man kan vurdere å ta med seg. Suppler gjerne med ting som er avglemt, så lager vi en ferdig liste som kan skrives ut, lamineres og gis til den som har alt – men glemmer å ta det med på tur 🙂

Basisturting

Basisturting2

Basisturting3

Havpadling på ordentlig!

Plutselig en helg fikk vi mulighet til å dra på tur uten barn. Hvor skal man dra? Høye fjell? Langt og tungt? Neida, padleren trakk det lengste strået, og vi fant ut at vi skulle se oss om i nytt farvann: Smøla. Værmeldinga var ikke den beste, men vi fant ut at vi skulle dra uansett.

Fredag ettermiddag kjørte vi ut til Smøla og parkerte ved Dyrnes. Til en gangs forandring skulle vi padle glassfiberkajakkene og ikke doblingene. Vi som er vant til å ha allverdens lastekapasitet i doblingene kunne nok fått noen utfordringer med lastinga, men det gikk bra. Det var ikke fritt for at vi også var litt nervøse for stabiliteten. I doblingene kan vi lett stå oppreist å padle og gå att og fram på dekk, mens Sibiren har vært oppned ufrivillig ved flere anledninger.

Sikkerhetsutstyr må være med

Det var godt med vind, så vi padla ganske fort ut til ei øy som het Monsøya der vi etter litt leting fant noe som kunne kalles en leirplass. Vi er blitt utrolig bortskjemt med alle de fine leirplassene ved strendene på Helgelandskysten, og noe slikt har vi ikke i nærheten av  rundt om i Trøndelag. Teltplassen vi fant kommer nok ikke ikke høyt på lista over gode teltplasser.

Smilet gjenspeiler ikke søvnkvaliteten på en så humpete og skrå leirplass

Som vanlig når vi er på tur er det viktig med mat. Den første kvelden var det dog Real turmat som sto på programmet. Vannet til denne kokte vi i Kelly kettlen. Denne gangen fant vi ut at vi skulle prøve å fyre den med det vi fant rundt omkring. Vi samla sammen så mye tørr lyng som vi trodde skulle være nødvendig og fyrte opp.

Vi fyrer opp med tørr lyng

Lyngen brant godt den så vannet kokte etter forbausende kort tid. Det er store muligheter til å gå inn i Indianerrollen og perfeksjonere bruk av røyksignaler samtidig.

På lørdag morgen målte vi 14 m/s i snitt og 18 m/s i kastene på toppen av den lille øya, men fant ut at Veiholmen fremdeles var ett fint mål for dagen. Med kart, kompass og GPS ville det gå helt fint å navigere ut dit. I tillegg ville vi blåse på moloen dersom det skulle skje en velt og vi ikke kom oss opp igjen. Etter å ha pakka sammen leiren på rekordtid var vi klare for å legge ivei utover.

Oppe på kanten der var leirplassen

Det blåste såpass at vi brukte kun en drøy time på å padle ut til Veiholmen.

Etter at vi hadde kommet oss gjennom moloen og inn i smulere farvann dukka bebyggelsen på Veiholmen opp.

Snart på land

Vi hadde hørt mye om Veiholmen på forhånd, og det meste stemte godt. Plutselig, midt i havet på en liten øy er det kjempemange hus som står tett i tett. Vi fant oss ei flytebrygge og fikk løfta kajakkene på land. Der gikk vi oss en tur og fant ut at nesten alle husene hadde navn. Noen fant navnene mer treffende enn andre.

Treffende?

En kaffebar fant vi også der ute, og plutselig var det noen som sa hei er dere her? Da var det kjentfolk inne på kaffebaren. Vel ute av kaffebaren var det plutselig hei er dere her enda en gang. Da traff vi kjente som tilfeldigvis bodde i huset der brygga vi hadde kommet oss på land hørte til. De kunne fortelle at de hadde 16 senger helt alene, så hvis vi ikke absolutt måtte bo i telt ei natt til var det nok mulig å ta losji der for natta. Været og erfaringer med teltplasser i nærheten gjorde det til ett lett valg å takke ja til.

Siden planen var å lage middag ute på Cobben valgte vi å lage middag på verandaen. Menyen var dadler i bacon og diverse grønnsaker. Vi hadde opprinnelig tenkt å fiske på turen innover, men i såpass vind og bølger var det ikke akkurat matauk vi hadde i tankene.

Dadler med bacon på Cobb

mmmmmmmmm

Siden vi nesten alltid stoler på yr.no stilte vi vekkeklokka og la oss til å sove i de gode sengene. Etter en kjapp frokost og pakking av kajakker var vi igjen på vei, nok en gang med det været yr hadde meldt. Vindstille denne gangen.

Uten vinden i ryggen tok det dobbelt så lang tid å padle tilbake til Dyrnes og bilen, men det har da ingenting å si så lenge været er fint og utsikten er så flott!!

Vakkert

Tur-Kaffeting

Når det stort sett er bare en i turfølget som drikker kaffe, må den som drikker kaffe gjøre desto mer ut av kaffedrikkinga.

Da er det ikke nok å enten ha kaffe på termosen, eller vann på termos og pulverkaffe. Det blir litt som en kamerat av meg sa, det er ikke så viktig hvordan det smaker, bare det er mye styr å lage den (han drikker heller ikke kaffe).

I det siste har jeg fundert mye på hvordan det er best å brygge kaffe på tur, hva er best å ha med. Hvilken kaffe, hvordan skal kaffen oppbevares,hva skal vannet varmes i, hva skal kaffen brygges i?

Kaffeboks i pose klar for Aeropress

Hvilken kaffe? Hjemmemalt kaffe fra eksotiske landsbyer i en boks, eller Alikaffe fra den lokale kjøpmannen?

Sist ankomne Tur-Kaffeting er en reisekaffekvern.

Kaffekvern med bruksanvisning

Kverna kom med bruksanvisning på lettfattelig japansk. Med kvern i hus er også ett annet problem løst. Kaffeposer slengende rundt blandt den andre maten kan lett ende opp med en haug med kaffe i bunnen av enten matkassa eller matposen, noe resten av turfølget rett nok ikke er spesielt fornøyde med. Hele kaffebønner er nok lettere å ha med og gjøre enn malt kaffe.

Da er turen kommet til hva skal vi varme vannet i og på.

En kjele fra stormkjøkkenet på primusen er nok det aller enkleste og raskeste alternativet, men primusen bråker jo som ett fly, og kjelen fra stormkjøkkenet er ikke spesielt god å helle av.

Farlig kan det også være

Da er det neste alternativet å bruke restvarmen fra Cobben til å varme kaffevann på (heller varme kaffevann enn oppvaskvann).

Kaffevann på restvarme

Dersom det ikke finnes noen restvarme å koke vann på, og en ikke vil bryte idyllen med flydur, er Kellykettle fra Kajakkspesialisten Anders Thygesen en god ide. Kellykettlen fungerer som en skorstein, der en fyrer med ved inni og varmer vannet i et kammer rundt. Kellykettlen kan fyres på stort sett alt en finner rundt omkring i skog og på holmer.

Kellykettle i drift

Etter at vannet er varmt er det på tide å fundere på hvordan kaffen skal brygges. Tidligere har det stort sett vært en Aeropress som har vært i bruk på tur, men like før jul dukka det opp noe nytt, en etterlengtet enkopps turkaffetrakter. Da er det jo lite overraskende at den kommer fra Starbucks.

Enkopps kaffebrygger

Den er så genial enkel at den består av en plastkopp med ett finmasket metallfilter i bunnen, oppi der puttes kaffen og vannet helles etter.

Brygging i Starbuckdingsen

Hvis flydur ikke er til noen sjenanse er kanskje det aller enkleste å sette Bialettikanna rett på primusen

Mokkakanne rett på primusen

Da er det bare å sette seg til å nyte en god kopp kaffe uansett hvor i verden man befinner seg, nesten.

I de siste årene har vi hatt med oss store dobbeltkajakker med plass til det meste man kan komme på å dra med seg på tur. Nå i sommer er det sykkeltur som står på planen, da er det vel usikkert om det er kaffebrygging som blir prioritert. Det tar jo unektelig litt mye plass.

Litt av hvert som må til

Da er det vel kanskje best å alliere seg med noen som er enige i at det er på tide å ta en is-pause snart hvis kaffetørsten skal bli for stor. Der det selges is er det vel stor sansynlighet for at det er kaffe å få tak i også.

Har jo hørt av noen at Statoilkopp også er ett godt alternativ, men det er heldigvis lite Statolstasjoner rundt omkring i den norske skjærgården så vi slipper å tenke på det.

Frost, fullmåne og nytt vintertelt

Mor har i lang tid sagt «jeg sover ikke nok i telt de andre sesongene i året til å ha behov for å sove i telt om vinteren». I tillegg mener hun at vi har verdens beste telt, Gimle 4, men det passer ikke for vinterbruk. Hun har plutselig snudd etter å ha lest om familien Bølstad som til og med tar med barn på utendørsovernatting om vinteren. Og når hun først snur, gjør hun det ordentelig. Dager etter uttalelsen om at vi også skulle prøve oss på telttur om vinteren, var vinterteltet i hus. Svalbard 5-camp, rødt og gult. Lekkert! Vi bestemte oss for å ta en testtur på Lavollen, noen hundre meter fra bilvei. Samtidig fikk vi testet ut et par andre turting.  Pål koste seg med vannkoking i den fantastiske Kelly-kettle´n som Anders Thygesen har brukt utallige ganger på sin padletur langs norskekysten i sommer.  Vannet ligger i et kammer i kjelen og varmes opp av et bål man brenner inni kjelen.  Fantastisk tøft!

Pål koker vann på Kelly-kettle

Det var klart og nydelig, og selv i 18 tiden når det var virkelig mørkt var det familier som kom på tur med barn.  Vi hørte mange «ulver» som ulte mot fullmånen, og når den kom godt opp på himmelen ble det virkelig lyst. Selv ble vi veldig fornøyd med at begge de små syntes det var artig å være ute i mørket etter å ha vært skeptisk tidligerere. Flotte lekesteder i busker, klatretrær og boksen går gjorde ettermiddagen hyggelig.

Supert klatretre

Skogstrønderbart

Vi var spente på hvor kaldt det ville bli i innerteltet og hadde gardert oss med doble soveposer til barna, ekstra ulltepper og godt med ullklær inni. Været slo om i løpet av natta så vi ble mer enn varme nok. Nyteltet levde opp til alle forventninger, med stort yttertelt og romslig innertelt som fungerer utmerket. Alle var svært fornøyd med telttur i kulda og nå gleder vi oss til å prøve det mer når det blir SNØ!