Det er dejlig å være Turting i Danmark

I sommer hadde vi veldig lyst til å dra på sykkeltur til Danmark. Vi voksne kunne få med bagasjen i to sykkelvogner og de små kunne sykle selv. Det store spørsmålet var da, hvor langt kan en 6 åring sykle selv? Vi satte derfor i gang med en testtur en planleggingsdag på forsommeren, og så at 14 km og retur med lunsj og isstopp i midten fungerte fint. For ekstra motivasjon fikk alle nye speedometere slik at vi kunne se hvor mange kilometer vi hadde syklet og hvor mange som var igjen. Det fungerer helt topp…kanskje litt skummelt at enkelte ser mer ned enn opp, men det ordnet seg med et myndig – SE FRAMOVER!!! ved behov.

Å sykle i Danmark er så enkelt at det nesten ikke finnes noen grunner til å la være. Vi valgte å ta turen Larvik-Hirtshals-Skagen-Hirtshals-Larvik, for da kunne vi sykle fra hytta til ferga og hjem igjen uten å laste om hengerne. «Miljøselskapet» ColorLine tar selvfølgelig mer betalt for 4 med sykkel enn med bil, for de anser vel (riktig nok) vår pakkevne for tax-free varer som lavere enn de med bil, men er man fleksibel er det billigere å reise midt i uka enn mot helg, og som syklist kommer man om bord først, og kan sikre seg sitteplass under turen.

Skilting på sykkelvei

Skilting på sykkelvei

Ut av båten er det umiddelbart skiltet sykkelvei, men det hadde vært lurt å stoppe ved turistinfoen for å ha med kart, for vi klarte å miste sykkelveien et strekke hvor det var en sving, og endte opp et par kilometer på en vei uten sykkelbane. I Danmark kan man løse dette ved at barna sykler mot kanten og de voksne ut mot veien, og bilene kjører forbi med god avstand og forståelse for at dette er den eneste måten det kan løses på. En lignende situasjon i Norge ville resultert i tuting, gestikulering, rusing av motor, og forbikjøring farlig nært. Det er helt utrolig hvordan Skagerak skiller to fullstendig forskjellige kulturer når det kommer til sykling.

Sykkelvei

Sykkelvei

Generelt var sykkelveiene enten små, lite traffikerte sideveier, egne sykkelveier eller skogsveier, og alle var godt merket. Det var enkelt for de små å sykle for «man blir jo ikke sliten når det er så flatt». 8 åringen på 24 tommer sykkel hadde dagsetapper på 2-3-4 mil, 6 åringen på 20 tommer ble ofte dyttet litt av far for at vi skulle holde et litt høyere tempo, og det synes hun var fint.

Transporthjelp

Transporthjelp

Etter bare to timer sykling i nydelig vær, med skog som luktet godt på begge sider, var vi alle enige om at hit skal vi tilbake!  Noen høydepunkter på turen var:

Elefant på stranden (!) og nyyyyyydelige hvite sandstrender så langt øyet rekker

Elefant

Elefant

Friluftsmuseum i Skagen hvor man kan lære om og leke gamledager med utkledning og aktiviteter en hel dag hvis det er stygt vær.

Gamle arbeidsoppgaver

Gamle arbeidsoppgaver

Bolcher (drops) som lages rett foran øynene våre i et tørt og varmt hus, med smakebiter og engasjement – og som ble vår faste pauseinnslag hver 5-10. kilometer på veien hjem

Bolcherpause

Bolcherpause

Grenen, Danmarks nordligste punkt med nydelig steinstrand og hvit sand ut til der Kattegat møter Skagerak

Pigerne på Grenen

Pigerne på Grenen

Mange utrolig flotte campingplasser med flotte lekemuligheter for barn, og enkelte med organiserte aktiviteter som pannekakesteking på bål.

Pannekakesteking

Pannekakesteking

På tur til Surtninssue med sutrehuer og sutrejakke

Midt i september var vi på Fjellfilmfestivalen på Gjendesheim. Siden det har blitt en trend i familien å komme seg på 2000 meters topper kunne jo ikke mor være dårligere enn eldstemann når sjansen byr seg. Vi fant en tur i programmet som gikk til en 2000 meter topp, Surtningssue på 2368 meter. Vi begynte å ane ugler i mosen da det var oppmøte på kaia klokka halv åtte, om at her var det kanskje en lang tur på ferde, og joda, turen til Surtninssue er estimert til 11-13 timer.

Ombord på Gjendine

Nesten helt våkne og litt spente satte vi oss til rette på Gjendine over Gjende mot Memurubu. Det var fler enn oss som lurte litt på hva vi hadde begitt oss ut på.

Vel framme på Memurubu var det samling og presentasjon av gruppa inkludert: «jeg er kajakkpadler og har allerede døpt turen Sutrehue»… for hva gjør egentlig en turpadler på bratte fjell? Heldigvis viser det seg at hvis du bor på en ås og sykler ned og opp på vei til og fra jobb blir det litt grunnlag ‘lell.

Samling av gruppa

Etter en kort presentasjon av deltagere og turledere bar det oppover lia. Vi skjønte at det kom til å bli langt når vi så på kartet at det var nesten 1400 høydemeter å gå, men med den utsikten det er i den norske fjellheimen går det nesten av seg selv.

Utsikt mot Gjende og Knutshø i bakgrunnen

Etter ei stund kom vi opp i snøen og vinden vi hadde kjent nede ved Gjendesheim kom tilbake, så vi var fornøyde da vi fant en plass å spise litt mat som var i le. Der kunne en av turlederne fortelle at han hadde ei ekstra dunjakke hvis noen ble kalde, den fikk fort tilnavnet sutrejakka. Jo nærmere toppen vi kom jo mer blåste det, og kandidatene til sutrejakka ble flere. Endelig på toppen var det bare å få tatt de obligatoriske toppbildene og snu for å komme seg ned igjen.

Vindfullt på toppen – neste gang – HUSK BRILLER!!!

Til flere andre – HUSK BRILLER!

Etter at vi hadde snudd og kommet oss ned i le begynte ei av deltagerne og snakke om at hun var litt kald, og med ordet sutring kom jakka raskt ut av sekken.

Gul sutrejakke

Det komiske var at det var den blideste jenta som endte opp med jakka. Etter at vi kom oss ned i le og hadde kontroll på tida til båten var det tid for dagens siste rast, der turlederne overrasket med Fyrstekake med advarsel: for å unngå skuffelse så spis kjøpt fyrstekake KUN på tur.

Kakefest i fjellheimen

Midt i all kosen var det noen som begynte å sutre om ett eller annet og ble tilbudt jakka… som satte en effektiv stopper for det! Det viser seg at potensielt vonde knær synes det er best med raske, lette steg, og det ble spredning i gruppa. Turpadleren klarte seg forbausende bra til den siste nedoverbakken. Da tok småjoggingen ned fjellet overhånd på lårmusklene.  Enkelte kom på at de serverte øl på Memurubu, og andre begynte å kjenne på kroppen at det hadde vært en lang dag i fjellet. Enkelte kom også på at de huska fra gamle tider at topptur egentlig er best på ski, for da trenger vi ikke å gå ned igjen også.

Helt baki der var vi

Endelig tilbake på Gjendesheim bar det rett i matsalen og en velfortjent middag før det ble foredrag og filmer til seine kvelden. Vi hadde håpet å få med oss foredrag av Sigrid Henjum om turmat, men det rakk vi ikke. Det vi rakk, var å treffe på de som har inspirert oss til å lage denne bloggen, nemlig Mikkel og Becky fra Villglede.no. Enda hyggeligere var det jo da at Mikkel vant amatørfilmkonkurransen med filmen fra Gautefall som gjorde at vi oppdaget Villglede på nett.

(Søndag var vond, mandag var værre…. det var genuint bekymrede miner blandt kollegaer som lurte på om det var en alvorlig ryggskade på gang med det bevegelsesmønsteret som ble benyttet. Lurer på om vi skal begynne å legge inn litt flere gåturer i repertoaret vårt)

Kulturting med Knutsen

Torsdag fikk vi vist at trøndere kan være veldig spontane.  Dvs det viste seg i ettertid at det  var østlendingen som dro det hele i gang, men trønderne kom raskt på banen. I lunsjen ble det observert i avisa at det skulle være åpning av utstilling med tegninger av Øystein Dolmen, bedre kjent som Knutsen i Knutsen & Ludvigsen, kl 17. Som litt over middels fans dro vi av sted rett etter barnehage og skole, slang innpå noen polarbrød på veien og fikk med oss åpningen. Det første som møtte oss var Rockheims lysfasade – fantastisk!

ROCKHEIM: Pyntet for anledningen med tegninger av Knutsen og Ludvigsen

Kjente Knutsen & Ludvigsen sanger ble spilt av Rockheims husband, og stolte foreldre kunne se at de små sang med og kunne tekstene, minst så godt som oss. Vi passet på å få kjøpt oss både plakater, pins og t-skjorter. Sistnevnte ble brukt med hell både til julebord og eksamensframføring dagen etter. Stemningen fortsatte inn i peppekakerbakingen som ble akkompagnert av Knutsen & Ludvigsens sanger. Dette satt sitt preg på årets pepperkakehus!

PEPPERKAKETUNNEL: Knutsen og Ludvigsen poserer foran tunnellen

Det er godt å se at man kan glede seg like mye over kulturting som andre turting!