God jul og godt nytt år fra Turtingnissene

God jul og godt nytt år 2013

I år som i fjor blir det elektronisk julekort fra Turtingnissene. Som dere ser på bloggen har det vært lite aktivitet i høst. Vi har ikke vært på så mange turer, og Mor er student i år, så da er det andre skriveoppgaver som tar opp tiden. Heldigvis er julen et godt tidspunkt til å se tilbake på det som har skjedd i løpet av året. I går startet vi vintertursesongen på solsnu. Vi ønsker å markere denne dagen som harmonerer mest med vårt livvsyn. Stedet ble skileiken, hvor det var overraskende 5 cm nysnø og supre forhold. Vi tente bål og hadde med lykter, og våre helt nye ostesmørbrødstekere.

Solsnu

Solsnu

Disse nye turdingsene var ikke bare gode til å lage smørbrød med….

Toast

Toast

… men fungerte også som svelestekere, vi som har ønsket oss pannekakepanner til bål helt siden vi var i Danmark. O lykke!

Svele

Svele

I påsken dro vi til Veggli, og hadde det fineste været man kunne ønske seg og mil etter mil med supre skispor. Det var fantastisk fint. Gruff fikk påskeharedrakt og måtte vise seg fram i løypa.

Påskegruff

Påskegruff

I år har vi fått til 3-4 helger på slalåm, noe som har gjort ferdighetene langt bedre for 75% av famiien. Elin og Ane liker fremdeles de blå bakkene, mens Eskil vil helst kjøre i de røde. Godt han har en far som kan svinge på skia uten å bruke rompa som ror.

Kvikklunsjsstopp

Kvikklunsjsstopp

Ane har lenge ønsket seg snorkelutstyr, og bor man i Norge fryser man jo i hjel når man snorkler. De små fikk derfor fridykkerdrakter i spleisebursdagsgave. Vi har fått noen turer rundt Trondheim, men der er det ofte dårlig sikt. På hytta har vi også noen turer, men de fineste var nordpå hvor det var som å dykke i et akvarium. Klart vann og hvit sand på bunn. Elin har hatt lyst til å dykke etter kamskjell hele sitt voksne liv, og i år gikk drømmen i oppfyllelse!

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Kanskjelldykkeren

Kanskjelldykkeren

Så fint er det i Nord-Norge ❤ – og så mye bagasje har vi med oss på en ukes tur på en øy! Med på lasset var et fullt lass dykkerutstyr….jepp…viktig å velge utstyrstunge aktiviteter!

Paradiset

Paradiset

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Junkshow

Junkshow

I 2013 er året Pål ble triatlet. Jepp. Etter å ha fått deltagelse og support i 40 års gave måtte han begynne å trene, og klarte å slå til med stort konkurranseinstinkt da han fikk på seg nummer. Han stilte i pingleklassen (700 m svøm, 34 km sykkel, 7,5 km løp) og kom inn som nr 2 !  (De flinke stilte i den lengste klassen). Dette har gitt blod på tann og hele familien blir nok å se på Aurlandsdalen extreme triatlon til sommeren. 1900 m svøm, 100 km sykkel og 21 km løping – hvor de to siste etappene går mest oppover. Vi skal begynne å tørrtrene i gata med å henge ut av vinduet av bilen med flaske og energibars. Sånn er det å bli 40!

Triatleten ved første konkurranse

Triatleten ved første konkurranse

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt turår og håper at alle små og store får oppleve utfordringer, mestring og glede.

Ekspedisjon Blåfjell.

Etter å ha snakket om hvordan vi skulle få med oss en eller flere av de små opp på Blåfjell (Innerdalstårnet), fant vi i vår ut at det var flere kjente som hadde syslet med samme tanken. Gamle kjente fra Lillehammer har også ferieplaner med pappa og barn, siden de også må vente på mammas ferie, så i år bød endelig muligheten for toppstøt seg.

Første syn av tårnet denne gangen

Første syn av tårnet denne gangen

Etter at farmor så et program på tv om Renndølsetra i Innerdalen har de to små vår vært på besøk på setra nesten hvert år de siste 6 årene. Dog i ymse konstellasjoner, farmor-pappa-onkel, farmor-mamma-pappa, farmor uten mamma og pappa. I år var farmor der alene, så da ble det bare pappa, men Lillehammerbærtene var  ingen dårlig erstatning.

Etter å ha sjekket Yr.no som vanlig fant vi endelig et værvarsel som tilsa at det skulle være mulig å få med seg 5 barn på toppen av tårnet. Siden en familie kom fra nordvestfra og en familie sørøstfra fant vi ut at det enkleste var å møtes på Renndølsetra. Siden dette var muligheten for besøk på setra tok vi likså godt ei overnatting mens vi ventet på reisefølget.

De første stigningene

De første stigningene

Vegen innover dalen virker heldigvis kortere for hver gang i takt med at beina blir lengre. Det hjelper også godt på motivasjonen at en vet hva belønninga for å komme fram er. Vaflene på Renndølssetra er viden kjent, og med egenprodusert rømme og solbærsyltetøy blir veien fram lett å motivere seg for.

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Reisefølget vårt hadde overnatta i Sunndalen og hadde også hørt om vaflene, så de var kjapt oppe  på setra. Etter nok en runde med vafler var vi klare for den første delen av ekspedisjonen vår. Vi hadde valgt å dele opp turen slik at vi gikk opp til Storvatnet i Giklingdalen og satte opp telt der for å spre høydemeterne utover flere dager.

Tunge bører i mars

Tunge bører

Turen innover den fantastiske Innerdalen starter flatt og fint, men etterhvert blir det ganske så bratt oppover lia mot platået der vi hadde planlagt å sette opp teltene. Våre små har tatt turen opp tidligere så de var kjente. Pappaene hadde også tatt turen tidligere, dog med en brattere variant av oppstigninga til tårnet. Etter at de første stigningene var unnagjort åpenbarte ett fantstisk skue seg.

Der oppe!!!

Der oppe!!!

Innerdalen er kjent for at det ofte ligger tåke rundt fjellet, men at den letter utover dagen. Etter at vi hadde slått opp leiren vår hørte vi plustelig stemmer fra fjellet!! Var det blånissene som hadde våknet tro? Kikkertene ble tatt frem og fjellet ble nøye studert, men vi så ingenting oppe i skyene som kom og gikk, så det var nok nissene som ønsket oss velkommen. Dagen for toppstøtet var den klareste dagen på lenge så alt lå til rette for en flott tur. Siden det er ganske høyt og bratt hadde vi bestemt at vi skulle ha med oss klatreutstyr slik at vi kunne sikre oss oppe mot toppen. Det er mulig å gå opp uten å bruke klatreutstyr, men med 5 barn på tur mener vi at det sikreste er å ta i bruk tauet. Det gjør at vi har litt større marginer dersom noe skulle skli, og også en ekstra sikkerhet for de som kanskje syntes det var litt skummelt.

Klatrere i fjellet

Klatrere i fjellet

Etter masse klyving, fruktkarameller, sjokolade og mat kom vi endelig på toppen, til en fantastisk utsikt over Trollheimen. Siden været var så fint hadde vi god tid til å nyte både utsikten og selskapet fra de andre som hadde tatt turen opp sammen med oss.

Klare for retur

Klare for retur

På turen ned igjen var vi også glade for at vi hadde teltene som mål og ikke parkeringsplassen. Å gå nedover i fjellet er nesten like tungt som å gå oppover.

Nedtur?

Nedtur? Åneida.

Vel nede ved teltene igjen viste det seg at det var mye futt igjen i de små beina så de løp rundt og koste seg, badet i det kalde vannet gjorde de også. Pappaene synes de hadde hatt en bra tur, så de koste seg godt med kaffekoppen og kikket tilbake på dagens mål. Tid til litt mimring ble det også, husker du da vi var der oppe sist? Der var det……..

 

 

Plantehelgsovernattingstur

Fant igjen denne i utkastmappa, og siden jula varer helt til påske, hvor lenge varer da påska?

Etter å ha sjekket favorittappen Yr.no i flere dager bestemte vi at ja i helga skal vi sove i telt igjen. Etter å ha fundert litt på hvor vi ville dra på tur endte vi opp med Leinstrandmarka denne helga også, den seiler opp som ett favorittsted i nærområdet.

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Nå når endelig hele familien har ski som glir blir det også mye morsommere å gå på skitur.

Leirpreparering

Leirpreparering

Skal det bli bra å ligge i telt på snø må leirplassen prepareres godt. Da er det greit at vi er flere til å dele på den oppgaven.

Vedsanking

Vedsanking

Leinstrandmarka (7 of 10)

Vedsanking

Skal det bli bålfyring må det sankes ved, og med den nye tursaga var ikke det noe problem.

Er det rein eller ved tro?

Er det rein eller ved tro?

Mat er jo som alltid viktig når vi er på tur, nå har hele familien fått spisevotter som er ekstremt praktiske til å holde i kalde mattermoser.

Nå har alle thermosvott

Nå har alle termosvott

Svalbardteltet i måneskin

Svalbardteltet i måneskin

Teltlivet er akkurat like fint både i måneskinn og solskinn.

Teltpakking

Teltpakking

Har vi sanket ved så må vi jo få brukt bålet til noe formuftig også. Grilling av pølser er en fin aktivitet. Kjekt da at vi har spikkekniver som er finfine til å lage pølsepinner med.

Bålkos

Bålkos

Dun er lun, men ull er GULL

Stakkars barn. I dag tidlig stod størstemann opp og ropte «i dag har jeg ullfri dag!». Det varte bare i 2 timer til han skulle ut, så fikk han beskjed om å skifte til ullklær og glemte det. Ull er en viktig del av bekledningen, både ved padling og på ski. Merk at etter 7 år kan man slå til med ullbryllupsdag, en herlig anledning til å oppgradere ullbeholdningen. Det finnes større ullambassadører enn oss, og fortreffeligheten med ull er vel nevnt en gang eller to når du til runddag får strikket ullbikini og diktet sang med «ull ute, ull inne, ull i hjertet, ull i sinnet» som refreng. Hos oss er Aclima blitt favorittmerket. De har ullbrynjer til varme skiløpere, deilig tynnull til når som helst og herlige hettegenserne som er perfekte å bruke ved overnatting i telt (eller på jobb, møter eller hva som helst for de er også veldig fine). Gjett hvor våre hettegensere var i helgen? På tur i Bymarka i det flotte vinterteltet vårt. Endelig falt det nysnø oppå det harde, og forholdene var topp.

SILKEFØRE: Gullrekka på fredag

VINTERTELTET

Turspade og masse snø gir inspirasjon til ustoppelig graving. Med rette snøfonn skal vi klare å få til en god hule snart.

NATTGRAVING: Artig med mye snø

Etter å hatt en fantastisk varm natt har tanken om at syd- og nordpolfarerne er GALE blitt erstattet av at de sikkert har masse ull, dun og gode rutiner.

Varmt og godt med ull og dun

Vi la de store dunposesoverne ytterst og barna sov i sine vanlige soveposer i midten, men oppå ulltepper som kunne brettes over ved behov. Aldri har de ligget så stille og rolig i soveposen noen gang. Det ble reiseradio og kortspilling til langt på kveld. En tissepause gjorde at det ble oppdaget hull i skydekket og en fantastisk stjernehimmel, og det ble fra de små insistert at alle måtte kle på seg og gå ut for det var så fint. Så da stod vi der og koste oss sammen med «mikrokarlsvogna», orion belte, venus og de andre flotte lysglimtene.

Dagen etter hadde vi invitert Farmor på sveler (se oppskrift her) som vi stekte på vår høyst oppskattede Cobb. Hun hadde med kaffe og kakao og det var hyggelig med selskap. Så skal vi huske neste gang at hvis man ønsker å beholde følelsen i fotsålen etter lunsj, kan det være lurt at noen begynner med stekinga som tar fryktelig lang tid mens man er i aktivitet og lenge før man setter seg ned for å spise.

SVELESTEKING: Varme sveler, kalde føtter

Store og små gleder seg til ny tur! – takk til Villmarka rundt hjørnet som virkelig har inspirert til et nytt kapittel hos Turting!

Frost, fullmåne og nytt vintertelt

Mor har i lang tid sagt «jeg sover ikke nok i telt de andre sesongene i året til å ha behov for å sove i telt om vinteren». I tillegg mener hun at vi har verdens beste telt, Gimle 4, men det passer ikke for vinterbruk. Hun har plutselig snudd etter å ha lest om familien Bølstad som til og med tar med barn på utendørsovernatting om vinteren. Og når hun først snur, gjør hun det ordentelig. Dager etter uttalelsen om at vi også skulle prøve oss på telttur om vinteren, var vinterteltet i hus. Svalbard 5-camp, rødt og gult. Lekkert! Vi bestemte oss for å ta en testtur på Lavollen, noen hundre meter fra bilvei. Samtidig fikk vi testet ut et par andre turting.  Pål koste seg med vannkoking i den fantastiske Kelly-kettle´n som Anders Thygesen har brukt utallige ganger på sin padletur langs norskekysten i sommer.  Vannet ligger i et kammer i kjelen og varmes opp av et bål man brenner inni kjelen.  Fantastisk tøft!

Pål koker vann på Kelly-kettle

Det var klart og nydelig, og selv i 18 tiden når det var virkelig mørkt var det familier som kom på tur med barn.  Vi hørte mange «ulver» som ulte mot fullmånen, og når den kom godt opp på himmelen ble det virkelig lyst. Selv ble vi veldig fornøyd med at begge de små syntes det var artig å være ute i mørket etter å ha vært skeptisk tidligerere. Flotte lekesteder i busker, klatretrær og boksen går gjorde ettermiddagen hyggelig.

Supert klatretre

Skogstrønderbart

Vi var spente på hvor kaldt det ville bli i innerteltet og hadde gardert oss med doble soveposer til barna, ekstra ulltepper og godt med ullklær inni. Været slo om i løpet av natta så vi ble mer enn varme nok. Nyteltet levde opp til alle forventninger, med stort yttertelt og romslig innertelt som fungerer utmerket. Alle var svært fornøyd med telttur i kulda og nå gleder vi oss til å prøve det mer når det blir SNØ!